Nettstedet Sylling.no - en del av nettavisen Liernett

Menneskene bosetter seg i Sylling

Tekst: Roar Bogerud

Stridsøks - og båtøksfolket

I flere tusen år drev steinalderfolkene jakt, fiske og fangst. Mens fangstkulturen rådde grunnen i Lier som ellers i Norge, var jordbrukskulturen under full utvikling i sydligere himmelstrøk. Det ble varmere og tørrere nordover i Europa. Da må vi regne med at nye menneskeflokker begynte å vandre nordover. Noen av disse flokkene kom til Lier. Vi regner med at dette skjedde fra 2500 f.Kr. til ca 1500 f.Kr. Særegne gravskikker og spesielle redskaper gjør at man kan følge sporene av disse menneskene mot nord. Disse folkegruppene fikk navn etter særmerkene. Båtøksfolket var en gruppe som det er gjort 18 funn av i Lier. Et annet folk var Stridsøksfolket. På Hennum, Grette og Hørte er det gjort funn etter dem.
I en myr på Hørte ble det funnet en vakker flintøks i forrige århundre. Øksen er av typen skaftehulløks fra rundt 1500-1800 f.Kr. (yngre steinalder). Allerede da var det altså mennesker i Sylling, om enn ikke fastboende. Vi regner med at bosettingen i Lier har utgått fra Linnes gård. Men etter alt å dømme har denne bosettingen stoppet opp ved Solbergelva / Asdøla. Man mener at bosettingen i Sylling har kommet sjøveien fra andre steder rundt Tyrifjorden.
En gammel historie forteller noe om dette. Solbergelva het tidligere Elivågar. Elivågar var i den gamle norrøne gudelære navnet på den elva som dannet grense mellom menneskenes og gudenes (jotnenes) verden. Ifølge stedsnavnforsker O. Rygh var Solbergelva en slik iskald grenseelv. (El = byge, Våg = væske, sjø) Elvenavnet kan skyldes oppkalling, men det kan også være at elva før var grenseelv mellom Lier og Sylling. Navnet kan jo gi assosiasjoner om hva bosetningene nede i dalen mente om folket her oppe i Sylling.

Livet rundt Tyrifjorden

Tyrifjorden har blitt til gjennom millioner av geologiske puslespillsår. En fjord som er blant landets vakreste, i alle fall for oss som bor her! Krokskogens stupbratte vegg, Holleias eventyråser, skogsliene på Øst-Modum og i Sylling er med å gi fjorden dens preg. Helleristningene ved Utstranda og Sundvollen er håndfaste tegn på at fjorden har vært tilholdsted for mennesker i mange tusen år. Rester etter det aller første livet på jordkloden, fossilene, finner vi også rikelig av rundt fjorden. Når de første ikke-fastboende mennesker slo seg ned rundt fjorden vites ikke, men man vet at det bodde steinalderfolk på Ringerike. De holdt til ved iskanten nede ved vannet. Bronsealderfolk var det også. Ca 500 år etter Kristus kom folkeslaget Rhingerne. De slo seg ned i ring rundt fjorden og dannet et eget rike, Ringerike. I århundrer var Tyrifjorden veien ut for disse menneskene. Flere av de gamle norske kongene har vokst opp ved Tyrifjorden. Fra tidlig av begynte man å trekke store båter fra fjorden og ut i havet. Det har de nok gjort, både Halvdan Svarte, Harald Hårfagre og Olav Haraldsson. De har vært på gjennomreise over fjorden eller langs den gamle Kongeveien forbi Sylling kirke.

Sylling

Navnet Sylling er ikke tolket sikkert. Vi vet at:
- ing - endelsen finnes i mange svenske gårder. Disse ligger ofte i nærheten av vassdrag. Sylling er sannsynligvis befolket nordfra. Det har kommet svenske innvandrere fra Hadeland over Tyrifjorden og videre nedover til Viken (forfedrene til Harald Hårfagre).
Derfor kan ing - endelsen i Sylling ha svensk opprinnelse.
- Syll kan være issvull/høyde eller det kan ha sammenheng med at fjorden smalner (Liers historie).
- Syll kan ha noe med tåke/damp å gjøre (A.B. Rustad i Drammen og Omegn Turistforenings Årbog fra 1934).
Navnet på bygda vår har ikke alltid vært Sylling. Skrivemåten har variert i dokumenter fra tidligere tider.
- Syllinge (1552)
- Syllingadalr (1393 og 1399)
- Swillingadalr (Eysteins Røde Bok, 1400-tallet)
- Swillinghedal (1391)
Rundt vikingtiden (år 800-1000 e.Kr.) antar man at det var ca 30 gårder i Lier. Fem av disse gårdene lå i Sylling.
Det var Svang, Enger, Solberg, Hørte og Sylling. Hvilken av gårdene i Sylling som først fikk fast bosetting, vites ikke sikkert, men Liers historie regner med at det var på Sylling gård.
Sylling gård er fra eldre jernalder og sannsynligvis ryddet engang mellom 400 og 600 e.Kr. Gården ble kirkested i middelalderen og har gitt navn til bygda vår. Kanskje har det allerede i før-kristen tid ligget et gudehov her.
Vi vet at det har ligget hov eller gudehus på Solberg. Navnet Solberg kommer av det gammelnorske navnet Solbergr som betyr solrikt berg. Gården ble ryddet i eldre jernalder, sannsynligvis i folkevandringstida. Den ble todelt i gammelnorsk tid. I nærheten av Solberg lå den forsvunne gården Ski / Skei. Den gikk inn i Solberg etter Svartedauen. Ski / Skei betyr bane for kappløp eller kamp. Solberg, muligens sammen med Ski, var senter for hedensk kultdyrkelse.

Kirken og kongemakten eier gårdene

I tiden fra 1100 til 1350 påvirket kirken og kongemakten gårdshistorien i hele landet, også i Sylling. Det var flere grunner til at disse tok over hele eller deler av gårdene. Kongen og hans menn skulle brødføs, de skulle ha penger til å sikre kongen og kongeriket mot røvere, prestene skulle ha sin del, tiende skulle betales, eller adelen tok over mange gårder.
I Syllingfjerdingen var alle gårdene rundt år 1400 på 470 øyresbol. Av dette eide: (øyresbol er en gammel måleenhet for areal)
- Bøndene, selveiere 135 øyresbol.
- Godseiere 35 øyresbol
- Hovedøya kloster 45 øyresbol
- Oslo-biskopen 135 øyresbol
- Hamar-biskopen 5 øyresbol
- Sylling kirke 15 øyresbol
- Presten i Sylling 80 øyresbol
- Presten i Frogner 10 øyresbol
- Andre prester i bygda 10 øyresbol
Som vi ser av denne oversikten eide bøndene selv bare ca 1/3 av jorda i Sylling. De fleste bøndene var altså blitt leilendinger. Dette var i tida rett før Svartedauen.

0
© Sylling.no 2000-2018