Nettstedet Sylling.no - en del av nettavisen Liernett

Sylling kirkes historie

Tekst: Roar Bogerud

Syllingadals kirkja

Sylling har vært kirkested allerede fra middelalderen. Slik vi ser kirken i dag ble den imidlertid først i 1851. Sylling som kirkested nevnes første gang i biskop Eysteins jordbøker fra 1400-tallet. Egentlig heter den Sankta Margretha Hallvards kirke. Den er altså viet både St. Margaretha og Liergutten St. Hallvard.
Den gamle kirken har ligget på samme sted som den nåværende kirken. Navnet var da Syllingadals kirkja. Tidligere riksantikvar Harry Fett mente at Syllingadals kirkja var lik Hurum kirke (er bevart). Han nevner også likheter med Norderhov og Heggen kirker. I 1953 ble Lierdagene arrangert i Sylling.
Tidligere sogneprest Charles Østbye (den gang residerende kapellan) skrev følgende artikkel i programmet:

«Nordvestlig i selve Lierdalen, på høyden mot Holsfjorden, kneiser Sylling kirke, synlig på lang lei enten man kommer Ringeriksveien fra Drammen eller fra Skaret. Ja, selv i mørke kvelder fanger den inn ens blikk når den ligger der badet i flomlyset. Og der på høyden har den ligget og lyst med sine hvitkalkede vegger i over 100 år og vært sognekirke for Sylling sogn. Den nye stenkirke i langkirkestil avløste den gamle ”Syllingadals kirkja” som var viet St Margaretha og St. Hallvard, Liergutten fra Huseby som ble hele Oslofjordområdets helgen. Kirken må være bygget før år 1400, da den på denne tid ble nevnt i erkebiskop Eysteins jordebok i fortegnelsen over eksisterende kirker. Når kirkens eldste kirkeklokke er fra ca år 1300 (det finnes bare 6 slike klokker her i landet) var nok kirken en god del eldre. Meget mulig at den har ligget der som et taust vitne til sammenstøtet mellom Kong Sverre og Kong Magnus Erlingsøns menn i slaget ved Hørte - broen i 1178, likeså det blodige slaget nede på Svangstrand i 1222, hvor Ribbungene ble slått av kong Håkon Håkonsøns folk. Vi vet ikke noe bestemt om hvordan den gamle kirken så ut, bortsett fra at den hadde halvrundt kor, og at den av kandidat J. Essendrop i hans Lierbeskrivelse av 1761 blir betegnet som liten og "derfor besværlig rummer sin Almue, som årlig tager til".
Lier formannskap hadde i 1849 ferdig planer til en omfattende reparasjon av den gamle stenkirken, som da fantes å være brøstfeldig. Men formannskapet kom etter hvert til at det var mest hensiktsmessig å rive den gamle kirken og bygge en helt ny og rommeligere kirke på den samme tomten og med bruk av materialene fra den gamle kirken. Det kan tenkes at noen av den gamle kirkes murer ble bygget inn i den nye kirken. Den gamle kirken ble revet i 1851 og den nye bygget ferdig samme år, og den ble høytidelig innviet 18. februar 1852. Tårnfoten ble først bygget i 1877, før denne tid var det bare et lite tårn oppe på taket mot nordveggen.»

Kilder med opplysninger om den gamle kirken i Sylling

Fra direktøren ved Drammen Museum mottok sogneprest Charles Østbye i 1952 en oversikt over kilder hvor Sylling gamle kirke er omtalt.

Fra Biskop Eysteins Jordebog fra ca 1400, kalt den Røde Bog:
Her er Syllingadal kirke nevnt. Kirken er altså eldre enn fra år 1400! Det viser også artikkelen om Kirken og kongemakten rundt år 1400 da presten i Sylling eide store deler av gårdene i Lier.

Fra N. Nicolaysen, norske fornlevninger, fra 1862-1866, side 165:
Den forrige kirke som ble nedtagen i 1851 var af sten; bag alteret var i veggen innmuret en sten med indskrift av runer i 2 linjer, som Arendt i begynnelsen af dette hundredeaar læste saaledes; Aslak markadi mik og Sailgardr hvilir her Gud gn(l) de s(al) thina. Dette tydet Arendt til; Aslak merkede eller ristede mig-Sailgard hviler her. Gud glæde din sjel.

Fra O. Rygh, norske gaardsnavne, se GN 174:
Den nuværende Sylling kirke er fuldført i 1851. Den ældre var en Stenkirke, viet til St. Margaretha og St. Hallvard (Røde Bok s 100)

Fra P.A. Munch, Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriket Norge i Middelalderen. (Moss 1849)
Kirkene våre i den egentlige Osloarsysla, foruten Oslos Kirker, og de allerede omtalte geistlige Stiftelser, som Klosterne og Hospitalet paa Hovin, følgende:

Frauna k. a Hlidum (Frogner kirke i Lier)
Hvaal k. (Hval i Lier)
Husabyjar k. (Huseby i Lier)
Tranabyjar k. (Trandby kirke i Lier)
Eggjar k. (Egge i Lier)
Syllingadals k. (Sylling kirke i Lier)

Fra Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden av Prof. Dr. L. Dietrichson. Kristiania. P.T. Mallings Forlag 1888:
Kirke nr 88 liggende under Oslo Vestre Prosti, Syllingadals Margar & Hallvards K, av Sten, opført før 1400.

Da kirken ble bygd i 1851 stod det visstnok en runestein på kirkebakken. På den stod det: "Aslak ristade mig. Gud hjelpe hans sjel i himmelen".
Steinen er i dag borte. Den ble kanskje brukt som fyllmasse i den nye muren. Denne steinen kan være den steinen som forveksles med steinen som skal ha eksistert i forbindelse med sagnet om Siri Sara.

Åpningen av ny kirke 18. februar 1852

Lier formannskap hadde i 1849 ferdige planer om en omfattende reparasjon av den gamle kirken. Formannskapet kom som nevnt tidligere til at det var mer formålstjenlig å rive kirken. Den var falleferdig, og sannsynligvis for liten for den voksende allmuen i sognet. Dette ble enstemmig vedtatt i Lier formannskap 29. januar 1850.
Kirken ble revet i 1851 og gjenoppbygd samme år. De gamle steinmaterialene fra den gamle kirken ble brukt, så langt det rakk. Kirken skulle oppføres av byggmester Malling fra Drammen. Det var Malling som utarbeidet tegningene. Disse ble approbert av Christiania Stiftsdireksjon 17.12.1850. Thron Enger og Sven Enger fra Sylling ble oppnevnt til bygningsbestyrelse. Kirkebyggingen var et stort løft av Lier kommune. Frogner kirke var gjenstand for en stor reparasjon i 1849. Tranby kirke ble også oppført på nytt bare fire år etter at Sylling kirke stod ferdig. I et par år var det faktisk ikke et formannskapsmøte uten at kirkene stod på dagsordenen.

Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt hMidtfasteh sondag den 20. mars 1851 av res. kap. Maurits Thonnesen. I dagsregisteret skriver han ; hDen 4. Paaskedag 24de April paabegyndtes Nedrivningen av Sylling gamle Kirke, for at give Plads for en aldeles ny ferdig dette Aars Host.h der antages at blive Faksimile av Drammens Blads Kirken ble bygd pa den samme tomten som den gamle kirken. Den gamle kirkens murer ble flyttet inn i den nye kirken, skriver Thonnesen. Kirken ble ferdig samme ar. Over inngangsdoren til orgelgalleriet stod det 1851 med store jernbokstaver. Den gangen var det ingen tarnfot, kun et mindre tarn som var oppfort over kirkens tak. Formannskapet hadde lovet nytt tarn. Det kom i 1877. Grunnen til at det tok tid, skal vare at det var uenighet om det skulle vare kuppel eller spir. Kirken ble hoytidelig apnet onsdag 18. februar 1852 av biskop Arup. Han ble assistert av ti av prostiets prester. En avdeling av artilliribrigaden paraderte savel utenfor som inni kirken. Vi gjengir her et brev av 27.1 1852 fra kongens generaladjutant for armeen til biskopen i Christiania. hTil fornoden Underretning i Anledning af Deres Hoiverdighets Skrivelse av 26de dennes, betreffede den til 18de Februar forstkommede kl 10 1.2 Formiddag berammede Indvielse af Sylling nye Annexkirke under Liers Prastegjald, - meddelses herved tjenstligst at den kongelige Artelleri-Brigade Dags Dato er paalagt at foranstalte, at 2 Underofficerer og 25 Mand af 4de Batteries nationale Artellerie af de Sylling Kirke narmest varende Mandskaber inden Prastegjaldet - beordres til Fremmode ved Kirken til den navnte Tid, for at vaage over Orden og Rolighed saavel for som under Forretningenh. omtale den 19.2. 1852. 34 SPIRET FRA 1877. Nåværende tårnfot med spir kom som nevnt først i 1877. Før denne tid var det et lite tårnoppbygg på nordsiden av taket. Formannskapet vedtok 16.2 1877 å oppføre et nytt tårn etter tegning av arkitekt Nissen. Det ble bevilget kr 7.200. Søndag 11. november 1877 var kirken stengt på grunn av reparasjon, opplyser dagsregisteret. Byggekomiteen søkte den 7.12 1877 om en etterbevilgning på 212 Spd 3 Skilling til dekning av overskridelser. På bakgrunn av disse opplysningene kan vi anta at tårnet ikke var ferdig før helt på slutten av året. Spir ved Sylling Kirke samt Nedrivelse af den gamle Kuppel I Drammens Tidende og Buskeruds Blad den 11. februar 1977 var det en liten 100-årsartikkel. Der sto det 11. februar 1877: ”Igaar besluttedes i Lier Herreddtyrelse: Til ny Tårnbygning med Nåværende tårnfot med spir kom i 1877. Bildet er tatt av Arne Riddervold ca 1953-54. 35 Kapellet eller kirkestua slik den ser ut i dag. Her fra 17. mai 2000. Thorvald Lerberg holder dagens appell. 36 KAPELLET Kapellet stod ferdig i 1917. Det ble bygd av Tollef Jørgensen. Byggekostnaden den gang var den nette sum av kr 9.600. Kapellet ble malt av Lars Sørli og regningen for malearbeidet var på kr 115. Til kapellet ble det innkjøpt en ovn fra Drammen Jernstøperi. Den kostet kr 225. Kapellet ble bygd ”til mindre begravelser”, for at man skulle slippe å varme opp hele kirken. Senere har kapellet blitt brukt i forbindelse med konfirmantundervisning og som kirkestue. Fra 1997-2000 har kirkestua blitt pusset opp. Først ble det bygget nytt bårerom mot vest. I den forbindelse ble to vinduer murt igjen. Det gamle bårerommet er nå bygd om til kjøkken og kontor for kirketjeneren samt WC m/dusj . Inngangsdøren mot nord er murt igjen, og en gammel dør mellom det gamle bårerommet og kirkestua er pusset opp. Kirkestua er malt, og det er innkjøpt 50 nye stoler. Stolene og nytt kaffeservice er en gave til menigheten. Kirkestua har virkelig vært god å ha i den perioden Sylling kirke har vært under ORGELET Kirkens første orgel var bygd av Eriksen & Svendsen. Det ble overtatt fra Frogner kirke i 1858. Senere ble det erstattet av orgel bygd av Olsen & Jørgensen i 1909. Dette instrumentet hadde ti stemmer og var mekanisk. Orgelhuset hadde prospekt med piper synlig i fire rundbuede felter. Over midtfeltene var det sirkel- og segmentmotiv. Over sidefeltene, lav gavl med toblads ornament Nytt orgel bygd av J. H. Jørgensen fra Oslo, kom i 1966. Dette er et mekanisk, åtte stemmers instrument, prosjektet har frittstående piper. Dette orgelet kostet mellom kr. 60 - 70.000. Orgelbyggeren tok med seg det gamle orgeletog ga kr. 5.000 i fratrekk på kjøpesummen. I 1966 ble orgelet innviet av Rolf Østbye, bror av Charles Østbye. Han var organist i St.Olavs kirke i Oslo. Organister i Sylling kirke. -1948 1948 -1956 1956 -1969 1969 -1983 1983 - Torbjørg Moen Elias Tvedt Winifred Tjore Ragnvald Lauritzen Reidun Tinholt Søbstad ALTERTAVLEN Altertavlen skal ha tilhørt Bragernes kirke. Den skal ha blitt reddet ut etter brannen i Bragernes kirke i 1866. Etter forslag fra prost Rode vedtok Lier kommunestyre i 1872 å kjøpe dette maleriet som skulle bli altertavle i Sylling kirke. Det ble kjøpt av Drammen Kirkeinspeksjon for 10 speciedaler. Snekker Svend Bakke fra Sylling innrammet bildet i gotisk stil. Dette kostet 12 speciedaler. Maleriet som fremstiller nedtakelsen av Jesu legeme fra korset er ikke signert. På grunn av fargekomposisjon og maleteknikk antar man at det er malt av samme person som malte alterbildet til Strømsø kirke. Det er en kopi av Rubens ”Nedtakelsen av korset”. Da kirken ble pusset opp i forbindelse med 100-årsjubileet, ble altertavlen tatt ned. Maleriet ble da plassert på kirkens nordre vegg. 37 Det er dog noe som ikke stemmer i historien om at maleriet ble reddet ut av Bragernes kirke etter brannen i 1866. For det første sier branndokumentene at ingenting ble reddet ut i brannen. Dessuten har også Frogner kirke altertavle fra Bragernes kirke, reddet ut etter brannen i 1866. Dette maleriet er signert av Martinius Rørbye i 1842. I Lier Kirkeblads påskenummer i 1944 (og i Lier Menighetsblad fra 1948) er det en artikkel om altertavlen i Frogner kirke, skrevet av Kristian Nissen. I ”Lier Kirkeblad” fra 1945 er det en artikkel og et bilde av den gamle altertavlen i Sylling kirke. Vi gjengir her artikkelen fra Lier Kirkeblad. Altertavlen i Sylling kirke med innramming av Svend Bakke. Altertavlen skal være kjøpt etter brannen i Bragernes kirke i 1866. ALTERTAVLEN I SYLLING KIRKE (Skrevet av Kristian Nissen) Under omtalen av altertavlen i Frogner kirke i Lier Kirkeblad`s påskenummer i 1944 kom jeg til å love at jeg ved tid og leilighet også skulle fortelle noe om altertavlen i Sylling kirke. Det er et løfte jeg nedenfor vil prøve å innfri. Forhandlingsprotokollen for Lier kommunestyre for 1872 beretter herom følgende; ”Komiteens medlem, prost Rode, der var tilstede under sakens behandling, tilkjennega for forsamlingen at han av Drammens kirkeinspeksjon også hadde innkjøpt et annet maleri, der var reddet under brannen i Drammen i 1866, og som han antok var skikket til altertavle i Sylling kirke.” Han forteller enn videre at han hadde kjøpt det for ”den ubetydelige pris av 10 speciedaler” og latt det innramme, så det hele kostet 22 spd. (i våre penger ca kr 500.) Han sluttet sin omtale av kjøpet med å henstille til forsamlingen å innkjøpe maleriet for kommunens regning og la det oppsette som altertavle i Sylling kirke. 38 Altertavlen i Frogner kirke, den skal også være fra gamle Bragernes kirke som brant i 1866. Ordfører A G Hegge, som ledet forhandlingene, viste også her sin varme interesse for kirken og støttet forslaget på det beste. Så vidt jeg kan se av protokollen, var debatten ikke lang. Kommunebestyrelsen hadde nylig bevilget det nødvendige til innkjøp og anbringelse av altertavlen i Frogner kirke, og da var det vel selvsagt at også Sylling kirke skulle ha sin. Følgende beslutning ble fattet; ”Til innkjøp av omhandlede maleri med ramme samt til forferdigelse av en passende innfatning vesentlig i likhet med den i Tranby anbrakte, bevilges et beløp inntil 60 spd,. der stilles til komiteens disposisjon, og som derfor har å besørge altertavlen oppført.” Til komiteens medlemmer valgtes pastor Rode, J Svang,, T Holtsmark og Chr Tveten. Komiteen fikk ingen lett oppgave, ikke minst derved at arbeidet skulle koste så lite som 38 speciedaler. Men den klarte det på en meget fortjenestefull måte. Den var nemlig så heldig at man innen Sylling hadde en meget dyktig håntverker og altmuligmann, snekker Svend Bakke, som endog var så nevenyttig og til like musikalsk at han laget og satte opp i kirken, Tranby kirkes første orgel. Denne mannen, sier troverdige, gamle folk i Sylling, fikk komiteen til å lage altertavlen og at han - som Hans Berntsen Stokke i Frogner - gjorde sitt beste, tror jeg nok alle må innrømme. De gamle bygdehåndverkerne var ikke så rent sjelden rene kunstnere, og Svend Bakke har ennå ord for at han i alle fall var noe av en kunstner. Nok er det, tavlen skulle lages og mest mulig ligne altertavlen i Tranby kirke. Så var herredstingets ønske. Men å tilpasse en ferdig altertavle til et allerede innrammet bilde er ikke hver manns sak. Dertil kreves ikke bare tegneferdighet, men også god smak, skal det hele bli bra. Videre skulle tavlen harmonere med alterbordet, som ble gjort ferdig til innvielsen av kirken, og som i likhet med Frogner - hadde et forgylt kors. Det sannsynlige er at Bakke - etter at han hadde tatt på seg arbeidet - gjorde et utkast til tavle med det innrammede bilde i og alterbordet under. Utkastet ble så forelagt komiteen til bedømmelse og godkjennelse med eller uten forandringer. Vi får vel anta at resultatet av snekkerens og komiteemedlemmenes forente anstrengelser er den ferdige altertavle! 39 Hva vet vi så om selve bildet? Det er dessverre ikke meget. Vi vet med sikkerhet at bildet har tilhørt Drammens gamle kirke. Det er sannsynlig at det er det bilde som ble benyttet som alterbilde mens Bragernes menighet ventet på det bilde som nå pryder Frogner kirke, og som ble ferdig i 1842. Det er ikke signert, så en kan ikke ut fra kunstnerens navn dømme om bildets alder. Men da det er malt stort sett på samme måte som Strømsø kirkes berømte alterbilde, må det skrive seg fra slutten av den 17de århundre. Dette bildet, som også er usignert, vet man er malt av den hollandske maleren van Mander. Både han og den retning innen malerkunsten han representerte, hadde for vane å hevde en brutal naturalisme med sterk understreking av motivet. Dette er tilfellet med alterbildet i Sylling kirke. Kristi nedtakelse av korset trer ganske tydelig fram. Men de som utfører handlingen er nesten helt usynlige, og rommet er helt mørkt. Underlig er det vel å tenke på at så vel Frogner som Sylling kirker har som alterbilder, bilder som tidligere har tilhørt Bragernes gamle kirke. Begge er havnet i Lier hos modermenigheten, som på beste måte har prøvd å gjøre ære på dem. KIRKEKLOKKENE Kirkeklokkene har gjort dypt inntrykk på folk opp gjennom historien. Den eldste kirkeklokken. Det er ingen innskrift på den eldste kirkeklokken, men gammel er den. Over 700 år? Ser du filhakkene? 40 Herman Wildenvey har skrevet diktet ”Malmklokke ring: DEN ELDSTE KIRKEKLOKKEN er en malmklokke som er svært gammel. Denne klokken har ingen innskript. Den er fra 1300-tallet og er visstnok en av landets seks eldste klokker. Eksperter fra Olsen/Nauen klokkestøperi stemte klokken i 1982. De mente at klokkens form tydet på at den er eldre enn år 1300. Dette er ikke bekreftet. Det fortelles at hvis man kl 24.00 filte litt spon av klokken og hadde sponet i maten, hadde den en helbredende virkning. Det er derfor mange filhakk i vår gamle klokke. Klokken har 6 toner. Denne klokken har en noe annen form enn de klokkene vi har av nyere dato. På bildet til venstre sees filsporene tydelig. Malmklokke ring! To tusen ganger har snart disse tonene lydd over jorden og barnemillionene og verden omkring. Send dem fornyende ut til de lyende, ring over bygden og ring over byene hellige ting. Malmklokke kall! Stjerne blant stjernene vis oss fra fjernene, Vis oss tross tvilen i menneskehjernene dit hvor vi skal. Meld for småguttene og for småpikene hovmodets fall. Nå når de synger om riket blant rikene skapt i en stall! Malmklokkeklang. Hellige ting er de barnslige takkene For de forjettede juletrepakkene gang etter gang. Hellig er moren som sitter med spøkende barn på sitt fang. Hellig er bøkenes bok mellom bøkene, Hellig din sang. Malmklokke ring! Lytt så til kunsten - musikken i sangene Når de betagende, kallende klangene settes i sving. Mildt og forbarmende over den larmende verden omkring. lyser og klinger de evige, varmende hellige ting. 41 Klokken som er omstøpt i Amsterdam i 1736. Innskriften på klokken som er omstøpt i Amsterdam. Lappen med denne teksten ble funnet i Charles Østbyes papirer. 42 DEN ANDRE KIRKEKLOKKEN er også gammel. Vi har ingen bestemt alder på denne klokken. Vi vet at den kom fra Tyskland og ble sendt til Amsterdam for omstøping i 1736. Det er finere klang i denne klokken, sier tidligere kirketjener Nielsen. Klokken har inskripsjon. DEN TREDJE KIRKEKLOKKEN? Tidligere kirketjener Arne Nielsen forteller at det har vært en tredje klokke, en liten håndklokke. I Buskeruds kirker, bind to, fortelles det at den lille håndklokka er fra 1629. Håndklokken er borte! TING I VÅR KIRKE. GAMLE TING I VÅR KIRKE Som nevnt tidligere ble kirkene i Lier solgt til løytnant Wiibe i 1723. Da Lier kommunes allmue kjøpte tilbake kirken fra kaptein Wiibe i 1752, lå det med en oversikt over ornamenter som fulgte med på kjøpet, sitat: En kalk af Sølv, indvendig forgyld. Disk af Søl Brødæske af Tin. Messehagel af sort Fløiel med broderet Kor. Messesærk. Et alterklæde med Kniplinge. Et alteromheng af rødt Klæde En Døpe-Fundt med Damaskes Overtræk, derpå et Bækken af Messing Bibel Alterbog Psalmebog Et par store Messingstager Toe Par midre Messingstager Et skab og en Kiste til at opbevare Kirkens Ornamenter udi Tvende Klokker i Taarnet En Soknebud-Disk og Kalk af Sølv Det finnes fortsatt mange gjenstander fra den gamle kirken. Vi har her laget en oversikt over de mest verdifulle og kjære gjenstandene i kirken i dag. ALTERTAVLEN ble innkjøpt i 1872. (se egen artikkel) På kirkeloftet fant daværende prest Kiønig og kirketilsynet i 1909 to utskårne levninger fra Sylling gamle kirke. Det var en kvinneskulptur på 81x16 cm og et 132 cm langt bladornament. Disse oppbevares på Drammen Museum og kan være fra den gamle altertavlen. 43 MALERIENE BAK I KIRKEN er to mindre restaurerte kirkemalerier (pasjonsbilder) som er 250-300 år gamle. Disse er sannsynligvis fra den gamle kirken og ble solgt med kirken da løytnant Wiibe kjøpte den i 1723. De står ikke på oversikten over ornamenter som ble solgt tilbake til kommunen i 1752. Bildene ble funnet på loftet på Horn gård og ble i 1949 gitt til kirken som gave av gårdbruker Hans Horn. Bildene ble restaurert i Nasionalgalleriet før de ble gitt tilbake til kirken i forbindelse med jubileet i 1952. Grunnen til at de ble funnet hos Horn i Øverskogen, kan være at mange av gjenstandene fra den gamle kirken ble oppbevart der under byggeperioden i 1851. Det ene bildet forestiller Getsemane og er malt etter Joan Sadelers stikk fra 1582. Det andre forestiller korsfestelsen og ligger nær opp til Zacharias Dolendos stikk. Maria Magdalena som er gjengitt i stikket, er sløyfet på bildet vi har i Sylling kirke. Røverne er likeledes fremstilt med små variasjoner. 2 MESSING LYSESTAKER / kandelabre fra 1670. Følgende er gravert på stakene; ”Den første pinsedag 1670 er disse staker forærit til Sylling kirche af sognepræsten Hr. Jens Nielsøn og hans kjæriste hustru Dorothea Toller”. 2 STORE LYSESTAKER I TRE stod i gammel tid som lysestaker ved orgelet. De står på rekkverket i trappa opp til koret. Stakene stod på en messingskål. ALTERKALKEN er fra 1761 er i sølv. Den oppbevares nå i hvelvet. BIBELEN som tidligere lå på alteret, er fra 1738. Den er trykket i Wisenhus i København. Den ligger nå i et skap i våpenhuset. I dette skapet ligger også en gammel salmebok med sølvbeslag. DÅPSFAT AV MESSING med innskrift INC BOD og årstallet 1688. Fatet er eldre og har en mer slitt innskrift hvor det står PC og MLD. Dette skulle tyde på året 1450 i latinske tall. Diameter er 38,5 cm og høyde er 7cm. Dåpsfatet brukes i dag. · Den gamle dåpskanna brukes ikke lenger, den er for liten og oppbevares i hvelvet. · Den dåpskanna vi har i dag, er gitt av søstrene Enger som bodde på Svangstrand. 44 KIRKEKISTEN til oppbevaring av kirkelige bruksgjenstander er fra 1679. Den er nå satt opp på galleriet. Den stod før i prestesakristiet der alt sølvtøy ble oppbevart. Den er visstnok fra Horn i Øverskogen og ble brukt som pengeskap. DE 3 VAKRE MESSINGKRONENE henger fortsatt i taket og er fra ca 1600-tallet. Stearin-lysekronene tennes som kjent bare ved de store høytidene. Av nyere dato er 4 lysekroner i messing, gitt som gave av Armand Gaarder. DEN GAMLE RØDE MESSEHAGEL er i fløyel/plysj og er sydd med ekte gulltråd. Den er ikke i bruk og henger i skapet i prestesakristiet. Den har vært med på utstilling og er sannsynligvis den eldste messehagel i Lier. Antakelig fra ca 1800. MARMORPLATA PÅ DAGENS ALTER er av nyere dato er gitt av Didrik Valstad. På plata ligger det nå en duk sydd av Solveig Ringnes. (Se kopi av brev fra Østbye.) Sogneprest Østbye var en aktiv mann. Her et brev til ”herr biskopen” hvor han søker om tillatelse til å legge en marmorplate som toppdekke på alteret. Den ble innvilget! 45 Tre av glassmaleriene. Kan du se hvilke det er? Det er maleriene i kirkens kor. 46 GLASSMALERIENE, 9 glassmalerier totalt, tre i koret og tre på hver side i kirkeskipet. I tillegg er det to blyglassvinduer, ett i hvert sakristi. Vinduene er laget av kunstneren Per Viegeland i forbindelse med 100-årsjubileet i 1952. Følgende er sakset fra Buskeruds kirker; I korets midtre vindu er gjengitt Kristus som trår på slangen og peker mot Guds øye. I de to sidevinduene i koret finnes musiserende engler. Skipets 4 vinduer har tonet glass med innfelt glassmaleri med Jesus og de små barn. Over dem en pelikan. Den gode hyrde. Over han en krone. Såmannen. Over han en due. Den fortapte sønns hjemkomst. Over den en åpen dør. I de 2 vinduene under galleriet er det knelende engler.

0
© Sylling.no 2000-2018